For fort og raskere!: mai 2013

Fine jenter på 17.mai-frokost!

Lånte bildet fra den søte jenta helt til høyre. Er så dårlig på å komme på å ta bilder selv, så det må nesten bli slik.

I går startet dagen med at jeg våknet før vekkerklokka klokken 07:15, selv om jeg bare hadde fått til å sovne tre timer før. Passelig trøtt, sto jeg opp og valgte ut noe som kunne være 17.mai-pent. Jeg gikk ned til campus for å møte med to andre jenter som skulle på 17. mai-frokost i den norske ambassaden her i Wellington. Det var nok en god idé, siden jeg ikke hadde noen anelse om hvor i all verden dette arrangementet skulle holdes. Jeg hadde nok sikkert kommet aaaalt for sent om jeg hadde gått alene slik lokalet var ~~plassert/~~gjemt (jeg mente at det i alle fall ikke var superklart hvor dette var).

Når vi kom dit var det tale, allsang av nasjonalsangen og frokost. Det jeg ble mest imponert over ved frokosten må vel være at de hadde leverpostei. Det har jeg ikke funnet i NZ til nå. Hele ansamling av nordmenn var ikke større enn kanskje 16 stykker. Jeg vet ikke hva jeg forventet, siden jeg allerede vet at det ikke er så mange nordmenn her generelt. Koselig var det, og jeg fikk spist den nesten obligatoriske 17.mai-isen og drukket masse kaffe.

Da klokken nærmet seg 11 på formiddagen var det tid for å tusle tilbake til dit man kom fra, altså hjem. Jeg tenkte at jeg skulle nå en liten formiddagslur før forelesning og satt alarmen til 11:45. Jeg våknet rundt klokken 14:30. Jeg tror at jeg fortsatt plages med hele denne greia med AM og PM. Alarmen jeg hadde satt var tydeligvis satt til klokka 23:45 istedet og hadde ingen planer om å vekke meg i tide til å komme meg på skolen.

Når jeg uansett ikke fikk med meg skoledagen, bestemte jeg meg for å feire 17.mai med å ta litt fri fra alt skolestresset og gikk heller på café sammen med Maroussia. Etter mye latter og "jåsprat", gikk jeg hjem for å fikse litt på fasaden, før det bar ut på både 21-årsdag til en tilfeldig amerikaner (som jeg fortsatt ikke vet hvem er) og Ringenes Herre-kveld sammen med internasjonal-klubben. Koselig 17. mai altså!

Gratulerer med overstått, Norge! Håper dere alle hadde en fin fin dag, med alt som hører til en 17. mai-feiring!

Forrige uke fikk jeg en pakke i posten fra min mor. Den inneholdt tre små, 24-grams stykker Norge (Les: Freia melkesjokolade) og to pakker doc' halsdrops - grønn og gul. Det skal ikke mer til for å bli lykkelig!

Midtsemesterferien var helt fantastisk! Vi dro til Queenstown, som var en meget sjarmerende, liten by. Der gjorde vi ikke så mye annet enn å sjekke utelivet. De hadde en helt fantastisk cowboy-bar med mekanisk okse (som måtte prøves!), barstoler som var formet som sadler istedet for kjedelige, flate stoler. Håndtakene på ølkrana var revolvere. Det gikk typisk amerikansk country/rock over anlegget og hele baren var rett og slett COWBOY! De hadde til og med en lifesize, utstoppe bjørn! Arti åt ongan!

Mellom dag en og to i Queenstown, stakk vi innom Milford Sound. Det er en fjord som er veldig kjent visstnok. Etter å ha tatt en fergetur ut og inn i fjorden, så forstår man hvorfor også! Det var utrolig vakkert, men om jeg hadde reist litt mer rundt på de typiske turiststedene i Norge, tror jeg at jeg kunne sett mye av det samme. I allefall MINST like vakkert (uten å høres for nasjonalistisk ut). Vi gikk også en liten skogstur i noe som var det nærmeste jeg noensinne har vært en regnskog. Det var ikke lett å finne stien. Vi måtte stadig gå tilbake og se etter de oransje, små trekantene festet til trærne for å sjekke om vi gikk riktig vei. Noen av trekantene var til og med halvveis dekket av mose. Etter Milford Sound dro vi tilbake til Queenstown for en natt. Dagen etterpå dro vi til Lake Wanaka, som var ble mitt favorittsted. Det var helt fantastisk der! Da vi ankom, stakk vi innom turistkontoret for å høre hva det var å gjøre i området. Der hang det et skilt som sa at det var tilbud på å hoppe i fallskjerm. Rachel og jeg tenkte: "Why not?" og bestilte straks. Vi ble hentet tre timer etterpå, satt til å skrive under et stykke papir som sa at vi ikke skulle saksøke noen om noe gikk galt. Vi ble tildelt dress og satt i sele, hilste på instruktøren som vi skulle hoppe med (som jeg forresten ikke syntes noe særlig om) og ventet bare på klarsignal. Det viste seg at det var for overskyet til å kunne få flyet høyere enn 9000 fot, så det ble ikke noe av allikevel. Kanskje like greit.

I lake Wanaka hadde de verdens søteste kino med gamle sofaer istedet for kinostoler, og de hadde midtfilmpause hvor det ble solgt nybakte småkaker (på størrelse med en stor neve) og hjemmelaget is. Andre dag i Wanka leide vi noen kajakker og rodde ut til en liten holme i innsjøen kalt Ruby Island. Var en koselig dag og jeg rakk å få farge i kinnene, hurra!

Etter Wanaka dro vi til Fox Glacier. Ikke så mye å si; det var en isbre. Vi var der en dag før vi dro videre til Nelson.

Nelson var koselig nok, men vi gjorde ikke stort. Så oss litt rundt, dro på lørdagsmarked og dro ut på "by'n".

----

Så var jeg hjemme i Wellington igjen. helt sånn plutselig! Ting går greit. Har startet med lab-øvelser i biokjemi og syns det er greit.. Om man ser bort ifra labpartneren min, som ikke klarer å forberede seg for fem flate øre. Igår hadde jeg en sterk trang til å hyle, men nok om det.

Jeg holder på å lese til teater-prøve som skal være på fredag. Den teller 50 % av karakteren og jeg ser vel på den som en slags eksamen. Tanken på at det BARE er fire mandager igjen av forelesninger og undervisning er en meget behagelig tanke akkurat nå.

Nå litt bilder fra turen!