Fosterstilling?

Stressa? Neida, alt ordner seg for snille piker. I alle fall tror jeg at det gjør det..

Det er fortsatt ting som må ordnes før jeg kan dra til Wellington og det er de viktigste tingene som gjenstår. Det er ca. tre uker til jeg drar, og jeg har ikke visumet i boks og har enda ikke fått pengene fra lånekassen enda. Jeg begynner å bli passe stressa… For å si det mildt. Jeg har fikset meg sted å bo. Det koster ca. 3000 kr i måneden inkludert alt. Det er nesten for godt til å være sant. Som om ikke det er nok, så er det rett ved universitetet! Hurra! Det veier jo opp for at jeg ikke har fått like mye arbeid som jeg hadde håpet på i mellomtiden. Det er som å ha tatt på seg fullt fisker-utstyr (hva nå enn det måtte være), forberedt seg på flere uker til havs (og jeg som blir sjøsyk), og så drar du bare i fjæra og leter etter krabbe i en times tid..

Siden det er så billig å bo, så forventer jeg ikke at det skal være så luksuriøst at gjør noe. Så lenge jeg har en seng, en kommode og en liten pult er jeg vel fornøyd. Det kan hende at det er dårlig isolert. Siden en vinter der nede ikke blir like kald som en vinter her, og siden jeg allerede har prøvd å leve i et dårlig isolert hus i en norsk vinter, tror jeg allikevel at jeg skal kunne takle det. Om det er det som er problemet, da. Blir det snakk om at det er veggdyr eller slike problemer der, begynner det å bli snakk om noe helt annet. Æsj, jeg blir sånn passe nevrotisk bare jeg tenker på slike ekle dyr.. Nok om deeeeeet!

Det har ikke helt sunket inn enda. At jeg skal dra. Det kommer ikke til å synke inn før jeg er der, tror jeg. Skal bo sammen med andre studenter og eks-studenter. Får bare håpe jeg kommer meg av sted i det hele tatt. Jeg har på følelsen av at alle nerver kommer til å være utslitt, at jeg kommer til å ligge i fosterstilling under senga og kommer til å være supersliten før alt ordner seg. Er det det universet krever av meg skal det jaggu meg få lov til å vente! Bare det ikke venter til det er for sent, da kan jeg godt innta fosterstilling nå med det samme, om det er nødvendig.

Intro

THIS IS WELLINGTON! Hovedstaden i New Zealand, landet jeg tilfeldigvis skal besøk i ca. fem måneder fra slutten av februar.. Om alt går etter planen vel og merke.
Det gledes, det grues, men mest av alt stresses det. Jeg vet at akkurat nå kan jeg bare vente på å få visum og brev fra lånekassen, men jeg føler at jeg må gjøre noe. Jeg vet bare ikke hva jeg skal gjøre, helst noe som får hele prosessen til å gå litt raskere. Jeg er fortsatt innstilt på at det er fortsatt ting som kan gå galt; jeg får ikke visum eller lånekassen bestemmer seg for at jeg har fått nok penger og ikke får mer.

Jeg skal studere i Wellington, ved universitetet Victoria University of Wellington (VUW for senere). Jeg skal ta tre fag som blir en del av min bachelor i biologi. Fagene er: "Animal diversity", "Introductory biochemistry" og perspektivemnet "Introduction to theatre". Jeg har hørt at en ikke nødvendigvis får at de fagene en har skrevet seg opp på når man kommer fram, men det tar jeg som det kommer.

Dett var dett for denne gang..